Usunne transportkjøpere skaper et usunt marked

Vi har vært opptatt av forholdene i norsk transportbransje, hvordan ulovlig kabotasjekjøring, bruk av stjålet diesel og sosial dumping ved bruk av utenlandske sjåfører ødelegger for den frie konkurransen på transportoppdrag i Norge. Dette er problemer som også opptar våre kollegaer i Sverige. I Proffs – tidningen för yrkestrafikanter – skriver den tidligere politimannen Per Ane Nilsson svært så innsiktsfulle kronikker om forholdene i transportbransjen i vårt naboland.

Han peker i sin siste kronikk, «Är det fritt fram att begå brott i vägtransportbranchen?», på at det kun er 140 av Sveriges 20.000 politifolk som har kompetanse til å rapportere ulovlig yrkestrafikk, ulovlig kabotasje og brudd på bestilleransvaret. I Sverige ruller det til enhver tid ca. 100.000 tunge biler. Antallet transporttyverier har økt med 14% siden 2011. 0,9% av tyveriene oppklares. Det er med andre ord nærmest risikofritt å begå lovbrudd i «vår» bransje.

Akkurat som i Sverige deles ofte vår bransje inn i A-, B- og C-lag. A-laget består av bedrifter som følger lover og regler og bruker norske krefter i alle faser av transportoppdragene. B-laget er norske bedrifter som leier inn utenlandske sjåfører for å spare penger – slik som f.eks. de statseide konsernene Posten og Bring. C-laget er de utenlandske transportørene som ingen har kontroll på, som kjører så mye de kan, ignorerer kjøre- og hviletidsbestemmelser, og så videre. Mediene har gjerne konsentrert seg om B-laget, siden de er lett identifiserbare. Hva med å konsentrere seg om det virkelig store og litt for ofte kriminelle problemet – C-laget?

Svensk politi har begynt å kontrollere at de utenlandske bilene fra Makedonia, Estland, Litauen, Polen osv faktisk er det de utgir seg for. Man har indisier som peker mot at trekkvogner er «klonet» – det vil si at det finnes flere biler med samme registreringsnummer. Her til lands har vi mer enn indisier på at det foregår ulovligheter med utenlandske transportører: Nylig ble to litauere pågrepet etter at en semitrailer gikk dieseltom. Transportøren har 35 uoppgjorte fotoboksgebyr, og har smuglet sprit over Svinesund.

Kan vi fastslå at vi med overveiende sannsynlighet har et problem på linje med det de har i Sverige? Tror det, gitt…

Reklame

Godt nytt år! Eller…?

Et riktig godt nytt år til alle transportarbeidende over det ganske land! Vi har lagt bak oss et år med store ufordringer og til dels provoserende hendelser, uttalelser og aktiviteter. Det er vel nok å nevne myndighetenes unnfallenhet for EU-bestemmelser (riktignok endret de kurs, men først etter ekstremt påtrykk fra næringens organisasjoner), organiserte dieseltyverier, økende tyverier fra parkerte transporter, tyveri av hele vogntog og trekkkbiler, ulovlig kabotasjekjøring organisert også innenlands, bl.a. med Bring høyt på listen over syndere, samt det evig gjentagende trailerkaoset når den første snøen kommer.

Skal vi så grave oss ned i egen bitterhet, sinte kommentarer og sure oppstøt mot «dem» der ute? Akkurat som om det hjelper. Vi foreslår heller at norsk transportbransje organiserer seg ved å stå sammen om å registrere og rapportere alt vi ser som er feil. Det er gutta og jentene på veien som er løsningen; det er dere som ser ulovlighetene – både bevisene og indisiene – når dere er på oppdrag. Ved å rapportere inn det dere ser, skaper dere et nett av iakttagelser som til sammen kan hjelpe politi, toll og vegvesen å se hvor ulovlighetene og overtredelsene skjer, samt hvem som begår dem. Først når bransjen som sådan blir seg sitt ansvar bevisst og bringer det man har sett videre, kan de rette myndighetene sette informasjonen de får, i system.

Handler det om å sladre? Om å være ukollegial? Nei – vi tror det dreier seg om at bransjen selv må ta veien og lasten tilbake. Det finnes flere mer eller mindre uformelle, gjerne Facebook-drevne, organisasjoner «der ute». Man snakker sammen på rasteplasser, veikroer, tollsteder. Til sammen sitter norsk transportbransjes feltsoldater på mengder med viktig informasjon. Men først når vi rapporterer inn det vi ser, blir informasjonen nytttig.

Ser du noe du ikke er komfortabel ned, noter deg sted, tidspunkt og hendelse. Ved første anledning sender du informasjonen til nærmeste myndighet. Jo flere vi er som rapporterer, jo mer må myndighetene ta hensyn til det vi sier. Men gjør det! Et gammelt arbeiderordtak sier: «Sammen er vi sterke». Det stemmer fortsatt. Men da må vi først enes om at vi skal jobbe sammen.