Stoppafusket.nu kommer til å fortelle om hva som skjer i useriøse utenlandske bemanningsbedrifter som er representert i Sverige. Hvordan de fusker med skatter og avgifter og slik konkurrerer ut svenske bedrifter. Vi vil også fortelle om bemanningsbedriftenes svenske kunder og om de utnyttede arbeidernes situasjon.

Stoppafusket.nu vil gi kunnskap omkring et stadig økende problem som i lengden truser hele den svenske økonomien. Fuskingen med skatter og avgifter handlar om milliarder av kroner.
- – -

Vi har flere ganger hevdet at norsk transportbransje også blør på grunn av ulovlig kabotasjekjøring, fusking med diesel, smugling, tyverier av last og hengere, samt underbetaling av utenlandske sjåfører. Når Sverige opplever slike problemer som det vises til i artikkelen, er det bare et tidsspørsmål før vi merker de samme problemene med full tyngde også her til lands.
Les artikkelen. Det er faktisk rystende lesning.

Når du møter sjåfører og eiere, går stadig praten om hvordan rammevilkårene for norske transportører endres til det verre, om hvordan det nesten er umulig å tjene penger på kjøring, og så videre. Men hvorfor er det ingen som roper budskapet sitt ut mot dem som faktisk styrer norsk transportbransje? Hvorfor er det ingen som klarer å bli ekte forbanna og si sin mening så det rister i Stortinget? Har vi det tross alt for godt? Eller er vi litt for flinke til å stå med lua i handa og vente på almissene våre?

Hadde det kanskje vært en ide å våkne opp og rope det ut?

I tillegg til faglig og organisatorisk påfyll, får deltagerne mulighet til å oppleve en guidet omvisning på festningsanlegget, som skjuler nok historie til flere slike, vil vi tro. For menigmann er nok Oscarsborg mest kjent fra 9. april 1940 da kanonene på festningen, kyst- og torpedobatteriene senket krysseren Blücher og stoppet skipene som hadde som hovedoppgave å arrestere kongehus og storting. Men visste du at det har vært “fortifikasjonsanlegg” på Kaholmen (som Oscarsborg ligger på) helt siden 1643? Joda – nok et spor etter Christian IV – eller “Kvart” som han også kalles. Vet du forresten hvorfor alel store båter må gå østenfor festningen? årene 1874-79 ble det bygget en «jeté» – en undervannsmur fra Kaholmene, via Småskjær til Hurumlandet. Den tvang fiendtlige skip til å seile det østre løpet mellom Kaholmene og Drøbak på østsiden av fjorden. Muren er ca. 1 500 meter lang og opptil 25 meter høy, øverst er den ca. 4 meter bred.

Dette var kun noen små innspill, appetittvekkere for den som skal besøke denne perlen i Oslofjord. Vel møtt til alle deltagere – omgivelsene kan vi i alle fall ikke klage på!

Det er gratis. Det er enkelt. Du bare går inn på Stilling ledig på toppen av hjemmesiden, og så ordner resten seg av seg selv. Fyll ut skjemaet og klikk på Send. Kan det bli greiere? Det er ikke sikkert du treffer akkurat den ressursen du er på jakt etter – men du treffer garantert noen som kjenner noen som kjenner noen… Tross alt er TS Forum Norge et ekstremt fagpreget, landsdekkende miljø – og du er en del av det.

Hva venter du på? Trenger du folk, ligger muligheten i din egen organisasjon!

- Vi oppfordrer de tungbilsjåførene som fra 27. februar har lov til å kjøre i Oslofjordtunnelen igjen, om å holde lav hastighet og god avstand til andre kjøretøy, sier Nils-Erik Bogsrud, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, på etatens egne nettsider. Til alle som ratter store doninger, retter vi derfor en dypt følt henstilling: Ønsker du – som dine kolleger – å benytte Oslofjordtunnelen, bør du følge med på skilt, beskjeder m.m. før du legger veien ned i dypet. Og skulle du lure på noe, er det jo enkelt å ringe 175. Enklere enn at både du og bransjen får svi.

NB: Fra 5. februar er Oslofjordtunnelen stengt hver hverdagsnatt fra 21.00 til 06.00. Grunnen er et AF Anlegg må få fred til å etablere de 26 evakueringsrommene. Arbeidet regner man med kal være ferdig i mai en gang – og da åpnes tunnelen for døgndrift. Og de aller fleste tunge doninger er igjen lovet plass på veien under fjorden.

Til slutt: Naivitetens tidsalder er over her hjemme. Nå bør vi begynne å diskutere hvordan vi kan sikre transportmidler og last på best mulig måte, hvem som skal betale for sikringen og hvordan vi kan samarbeide om tiltakene. Please.

De fleste transportsentraler har sikrede områder – men dessverre dreier de fleste hindringene seg om å holde folk unna kundenes gods. Tanker og pumper på anleggene står gjerne slik at adkomsten er lettest mulig, siden de skal betjene brukerne av sentralen. Og da blir problemet raskt større enn småjuks og pumpestikk. Dieseltyvene er nemlig svært så profesjonelle, og kan vel egentlig sammenlignes med kobbertyvene som bl.a. har lenset store deler av NSB for sambandslinjer. Løsningene som finnes, er for en stor del av det forsinkende slaget – i stedet for å kunne tappe rett fra tankåpningen, må tyvene bore seg inn i tanken gjennom bunnen for å få tilgang. Men det finnes alternativer, både til dyre vektere og nye gjerder. Se bare hva som sto i Nationen for en god stund siden – lim inn  lenken i nettleseren din: www.nationen.no/2011/05/23/nyheter/traktor/diesel/6648072/

La oss minne om den forrige bloggen fra oss i TS Forum Norge; ikke skjær alle sjåfører fra andre land over én kam. Ikke gjør noe ubetenksomt som det har gått rykter om at enkelte har gjort. Og meld alle dieseltyverier til politiet, så raskt du kan: Du når etaten på 02800.

Vi i TS Forum har ikke lagt skjul på at vi synes mye er galt med behandlingen av utenlandske sjåfører; mange husker nok bl.a. den svenske sjåføren som fikk redusert bot – fordi han var svensk. Åpenbare brudd på kabotasjereglene, manglende vinterdekk, kjettinger og/eller kunnskap om bruken av slikt utstyr har vi også vært inne på. Men aldri har vi sett for oss at noen skulle være så avsindig tanketomme at de faktisk saboterer hengerfester og lignende! Hvis en henger løsner mens trekkvogna har fått den opp i 70 – 80 km/t, behøves kanskje ikke store fantasien for å tenke seg hva som kan komme til å skje? Skulle det være noen der ute som fortsatt synes sabotasje er en riktig reaksjonsform mot utenlandske sjåfører, minner vi om at overlagt drap fortsatt har en strafferamme på opptil 21 år.

Og skulle det kun være det som står i overskrtiften – rykter – har vi i alle fall fått gjort det klinkende klart hva vi synes om en slik potensiell atferd.

Vi vet at det offentlig eide selskapet Bring ble tatt for brudd på kabotasjereglene. At det til stadighet stoppes utenlandske vogntog som bryter kabotasjereglene. At hver gang det snør, står det trailere og spinner selv i de minste bakkene. På vg.no (http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10076416) kan du lese om hvordan to tsjekkiske vogntog prøvde å løse kjettingbehovet. Det største problemet er muligens ikke den – for oss – latterlige måten å løse friksjonsbehovet på, men heller det faktum at de hadde kjettinger ombord. De visste bare ikke hvordan de skulle bruke dem.

Norske idrettsarenaer har etter hvert fått mange hjertestartere – et nyttig tiltak, har det vist seg i praksis. Men en hjertestarter er ikke verdt noen ting uten skolert personell til å betjene den når behovet er akutt. Derfor har norsk idrett mange frivillige som har kompetanse på bruk av hjertestarter. Logikken bak er jo innlysende; for å ha noen som helst nytte av hjertestarteren, må noen vite hvordan den skal brukes. Akkurat som historien med tsjekkerne og kjettingene. De hadde kjettinger, men ikke kunnskap om hvordan de skulle bruke dem. Det får oss til å postulere følgende: Norske myndigheter må ikke bare sjekke at utenlandske vogntog har kjettinger ombord. De må i tillegg forvisse se om at sjåføren(e) vet hvordan de skal brukes. Naturligvis kommer vi til å bli møtt med argumentet om at man verken har tid eller pesonell til å ordne slikt i en travel hverdag. Spørsmålet er da bare om samfunnet har råd til at norske trafikanter blir stående i timelange køer hver gang det snør, bare fordi noen som er uvant med snø og is ikke vet hvordan de skal legge på kjettinger?

Vi skal ikke påstå at det er TS Forum Norge sin fortjeneste at man nå fra høyeste hold i Samferdselsdepartementet og Statens Vegvesen kunngjør full satsing på kontroll av tunge biler på vei inn i Kongeriket. Men alle som ytrer seg og har velfunderte innspill i debatten, har påvirkningskraft. Vi har vært inne på sidene til Statens Vegvesen og hentet ned en del tall om hvem som har blitt kontrollert, og hva resultatet av kontrollene har vært. Tallene gjelder altså for siste kvartal 2011 – og vi håper at satsingen fortsetter så lenge det er snø og is på veiene våre.

Siste kvartal i fjor kontrollerte Vegvesenet dekk- og vinterutrustning hos totalt 926 norske, 180 nordiske og 291 øst-europeiske vogntog. Slik ble resultatene:

• For dårlige dekk: 43 norske, 14 nordiske og 51 øst-europeiske vogntog
• Manglet kjetting: 25 norske, 5 nordiske og 18 øst-europeiske vogntog
• Ilagt gebyr: 27 norske, 7 nordiske og 14 øst-europeiske vogntog
• Kjøreforbud: 20 norske, 4 nordiske og 30 øst-europeiske vogntog

I tillegg kontrollerte Vegvesenet dekk- og vinterutrustning hos totalt 640 norske, 185 nordiske og 255 øst-europeiske tilhengere. Slik ble resultatene:

• For dårlige dekk: 31 norske, 18 nordiske, 72 øst-europeiske tilhengere
• Manglet kjetting: 15 norske, 5 nordiske, 15 øst-europeiske tilhengere
• Ilagt gebyr: 14 norske, 4 nordiske, 10 øst-europeiske tilhengere
• Kjøreforbud: 14 norske, 5 nordiske, 30 øst-europeiske tilhengere

Ingen ble anmeldt.